Flowbalancer og Ultralydmåler

Flowbalancer.

Generell informasjon:

Her er et bilde av spjeldet som slepper
en bestemt mengde korn gjennom
innløpet, og korn som treffer den skråstilte
platen som er koblet til en lastcelle som måler likevekten.

Flowbalancere er viktige elementer for at produksjonen av mel slik at den kan gå kontrollert og sikkert. Noe annet man kan kalle den er en mengderegulator og en gjennomstrømningsmåler. For de som ikke vet hva en regulator er, kan jeg fortelle kort at det er en maskin eller ett element i en hvilke som helst produksjon som sørger for at er-verdien blir til skal-verdien. I dette sammenhenget styrer man hvor mye korn som skal gå ut av beholderne. Hvis man vil at det skal gå 5000kg i timen, så stiller man den inn på 5000kg i timen. Da vil flowbalanceren veie hvor mye korn som går ut(er-verdien), og forandre på størrelsen til utløpet, slik at den ønskede vekten kommer ut(skal-verdien). Man kan også stille inn hvor mange prosent av ett visst tall man vil skal gå ut. Dette gjøres når vi lager de forskjellige kornblandingene, slik at blandingene har riktig prosentandel fra hvert kornslag.  

Oppbygning:

Kornet kommer inn i innløpet(1). Et pneumatisk styrt spjeld(2) doserer hvor mye korn som skal gå ut av innløpet. Kornet som kommer igjennom innløpet treffer en skråstilt plate(3) og flytretningen til kornet blir forandret. Kraften som oppstår er proporsjonal med vekten som strømmer ut av innløpet. Denne kraften måles av en lastcelle(4) og kalles likevekt. Ved hjelp av styreventilene(6) overvåker og regulerer en programmert styring via membrandrivverket(7) den likevekten som spjeldet(2) åpnes eller lukkes i. På denne måten får man hele tiden konstant gjennomstrømningskapasitet. Hvor mye korn man vil skal strømmen igjennom bestemmer man enten manuelt på maskinen eller fjernstyrt via et prosesstyringssystem. 

Flowbalanseren.

Ultralydmåler med vaier. 

Generell informasjon:
For å måle sånn ca. hvor mye korn vi har på beholderne bruker vi en ultralydmåler med vaier. Dette ble også brukt på melbeholderene før, som var ett mer sikkert måleapparat enn det vi bruker nå i forhold til måling av mengde, men det hadde også en konsekvens som var for stor til at det kunne bli beholdt. Siden vaieren henger ned langs hele beholderen på 24,5 meter, er det en lang vaier. Og denne lange vaieren er laget av metall. Når sommersesongen går over til vintersesongen blir det en stor temperaturforskjell, som gjør at vaieren kan også vri seg fordi metaller krymper og vokser ettersom temperaturen skifter. Når dette skjer blir det metallfliser langs vaieren som havner i produktet, og dette kan føre til reklamasjoner hvis en kunde skulle finne metallfliser i melet. Derimot kan dette brukes på kornbeholderen, fordi kornet må gå igjennom en renseprosess før det kan bli til mel hvor kornet går igjennom flere magneter som tar opp metallflisene. 

Apparatet:

Her ser man kabelen som henger
ned langs beholderen. På toppen
av beholderen er det bilde av apparatet
som regner ut nivået. 

Fra det daglige livet kjenner man kanskje ultralyd best fra sykehuset når man skal se om fosteret inne i en gravid kvinne er friskt, eller at man skal finne ut hvor det er mest fisk i en innsjø eller ute på havet. Dette apparatet er ikke helt det samme. Isteden for sender den ett ekko nedover langs den lange vaieren. Når ekkoet treffer kornet som er langs vaieren går ekkoet opp igjen. Ett annet apparat regner ut tiden fra ekkoet ble sendt til ekkoet kom tilbake for å finne ut hvor mye korn som er igjen på beholderen. Nivået til kornet blir sendt til prosesstyringssystemet slik at man kan se hvor mye som er igjen. Dette kommer ikke som et tall med som en søyle, og siden vaieren noen ganger vrir seg så mye at det bli til en liten ball må man vaieren hvor ballen er. Dette har gjort at vaieren er kortere og ikke helt nede i beholderen så dette er bare en grov oversikt over nivået i beholderen. Det vi gjør for å finne ut hvor mye korn som er på beholderen, er en mye enklere og mere gammeldags metode. Vi slipper et målebond ned i kornsiloen til det ikke går lenger, da har båndet nådd toppen av korn nivået. Så ser vi hvor stort luftrommet over kornet er. Ettersom at beholderen er 24,5 meter høy, og si at nivået er 17 meter, vil det være 7,5 meter igjen med korn, og på hver meter er det ca 10 tonn med korn. Da er det ca. 75 tonn med korn igjen. 

Ekstra informasjon:
Hva vi bruker i melbeholderene nå er vanlig ultralyd målere uten vaier. Dette er ett element som er mye vanskeligere å håndtere, fordi den må ha nøye programmering. Man må regne ut ras vinkler som kan forekomme inne i beholderen, man må ha med nøyaktig størrelse på silo, hvilke materiale siloen er laget av og den nøyaktige formen og mange flere faktorer. Alt det må være med for å få en bra effekt av ultralydmåleren uten vaier. Den vil heller ikke måle bra når det er mye støv inne i beholderen, og det er fordi partiklene, altså støvet er i vegen for ekkoet den sender. Da vil den mest sannsynlig melde full eller en feil mengde. 

Bytting av tråd duker til skrubber/skuremaskin for kombirensen.

Generel informasjon

En skuremaskin eller en "Skrubber" som de kaller det her på jobben er en tørr-rensemaskin som renser kornet for uønskede partikler som følger med skallet. Vi har to skrubbere på jobben. En av dem renser kornet fra kombirensen, mens den andre renser kornet fra hveterensen. 

Som sagt tidligere i noen av mine inlegg er det to forskjellige renser som renser til de to forskjellige mølle systemene vi har. En av rensene, kombirensen, renser til kombimølla hvor vi lager grovere produkter som sammalt hvete, rugmel og mye mere. Den andre rensen, hveterensen, renser til hvetemølla hvor vi lager produkter som vanlig hvetemel man kjøper i butikken og andre melslag som går ut til industrier og bakere.

Skrubber/Skuremaskin.

Skrubberen har to tråd duker som sitter rundt en rotor med mange metall pinner som stikker ut av rotoren(også kaldt stifter), og en transportskruve som er langs hele rotoren. Det som driver rotoren er en reimoverføring som blir drevet av en elektromotor. Reimhjulene blir holdt fast av kiler på rotoren. Hva slags reimer, kiler og elektromotor som blir brukt skal ikke jeg ta for meg i dette innlegget. Her ser du en oversikt over hvordan skrubberen ser ut. 

Oversikts tegning over skuremaskinen. 

Skuremaskinen. Man kan se likhetene med
tegningne over.

Kornet som tidligere er renset og fuktet(det blir bare tilsatt fukt i hvetekorn), blir lagt på rensebeholderne vi har. Når det har ligget sin liggetid som er ca. 9 timer kan man begynne å lage mel av kornblandingen. Da går det fra rensebeholderen og videre inn til skrubberen. 

Kornet kommer inn på A som vist på bildet over. Her tar rotoren med stiftene(1) tak i kornet og frakter det bortover langs rotoren(1) ved hjelp av transportskruen. Kornet blir forsiktig presset og dratt mot tråd dukene(2). Dette gjør at det siste av smuss og uønskede partikler som eventuelt henger fast på kornet eller som bare er med i lasten blir fjernet fra produksjonen og går til avfall istede. Det som ikke er korn går igjennom hullene til tråd duken(3) og ut til avfallsrøret(B) som frakter avfallet til en avfallsbeholder. Kornet går langst hele duken(2) fra venste til høyere og ut til kornrøret(C) hvor kornet blir fraktet videre til mølla. 

5 og 7 er dekslene til innløpet av korn(5), utløpet av korn(7 til høygere), og utløpet til avfall(7 til venstre). 6 er beinene til skrubberen. 4 er elektromotoren med kilereimsoverføring. 

Oppdagelse. 

I forrige uke (uke 19) hadde vi besøk av en mann fra selskapet Bühler. Dette er selskapet som lager nesten alle maskinene vi har innenfor mølledrift. Han skulle blant annet sjekke mølla og skrive opp alt som måtte bli fikset og mye mere. Imens han holdt på fant han ut at det gikk for mye korn i avfallet. Først måtte vi finne ut hvilke renseanlegg det kom fra, og så hvilke maskin det kom fra. Etter en god stund med leting fant han ut at det kom fra skrubberen. Det hadde blitt flere hull på tråd dukene, og hull gjør at det kommer ut store mengder med korn som går til avfallet i tillegg til det avfallet som skal være der. 

De nye tråddukene.

Bytting av tråd duker.

Verktøy: 

Skralle med 16mm pipe. 

16mm fastnøkkel

Kjørn

Hammer

HMS: 

Slå av hovedbryteren til skrubberen. 

Hørselvern ettersom at dette rommet er et rom med høyt støynivå. 

Bytting:

Når vi skulle bytte dukene måtte vi først skru av manteldukene (det er både tråd dukene og det som tråd dukene sitter fast på) og deretter ta dem med til verkstedet hvor det er større tilgang til verktøy og mindre støy nivå. Vi måtte deretter skru av tråd dukene fra holderene, og finne de nye dukene på lageret. Før vi kunne feste på nye duker måtte vi fjerne den gamle pakningen og feste på nye. Dette var fordi pakningen var helt nedslitt som også er en faktor til for mye korn i avfallet. Når vi hadde gjort dette skulle vi feste tråd dukene, men det oppstod et lite problem. Det var ingen hull til å ta bolten igjennom dukene, så derfor måtte vi lage egne hull. Dette gjøre vi med en kjørn og en hammer. Når hullene var laget begynte vi å feste dukene på den ene siden, og fortsatte bortover til den andre siden. Når alle boltene var på plass tok vi med oss manteldukene og festet dem inne i skrubberen igjen. 

Dette er sluket som avfallet havner i.

Kompetansemål:

- Foreta inspeksjon på produksjonsmakiner og utstyr og forklare sammenhenger mellom kvalitetsavvik og driftsfeil på disse.

- Gjennomføre stans av produksjonsprosesser og produksjonsmaskiner i tråd med rutiner. 

- Håndtere biprodukter i tråd med bedriftens system for kildesortering og avfallshåndtering.

- Utføre forstelinjes - vedlikeholdsoppgaver.

- Utføre rengjørings- og smøringsrutiner for prosess- og produksjonsutstyr.