Aspiratør

Kort info om aspiratør:

Hovedoppgaven til aspiratøren er å suge til seg avfallspartikler som er lettere en korn. Det er en viktig del av renseprosessen til både hvetemølla og kombimølla før det skal bli malt opp til mel. Aspiratøren hindrer bruddkorn, «syke korn», småkorn, og annet avfall for å komme med i kornblandingene. Disse nylig nevnte faktorene kan gjøre at det blir en dårlig utmaling på melet, hvor Norgesmøllene da hadde tjent mindre penger.

Bilde av Aspiratøren fra venstre side

Bilde av Aspiratøren fra høyre side

Virkemåte:

Kornet kommer ned i innmatingskassen(12), hvor det blir fordelt jevnt og regelmessig langs hele bredden samtidig som det demmes opp. Når det demmes opp forhindrer det at falsk luft fra innmatingskassen trenger inn i aspirasjonskanalen(2). Innmatingsskoen(13), som er hengt opp på den ene siden med fjærer(14), går i horisontale svingninger ved hjelp av et eksenterdrivverk(15).

Kornet strømmer raskt inn i innmatingskassen(12), og dermed vil vekten på kornet åpne uttaksspalten (det er en liten X midt på bildet over) mellom innmatingskassen(12) og innmatingsskoen(13). Det vil komme så mye korn at det oppnås et jevnt horisontalt utstrømmende produksløp langs hele bredden av maskinen.

Produktet som nå kommer inn i aspirasjonskanalen i en jevn strøm vil bli virvlet opp av den gjennomstrømmende omluften. De lette partiklene suges med til den egentlige separasjonssonen i aspiratøren(2).

Ved en passe regulering av mellomveggen(16) kan den separasjonsgraden mellom kornet og avfallet innstilles.

Sammen med omluften når de utskilte avfallspartiklene frem til avskilleren for lette partikler(3), hvor de igjen blir skilt fra luften og faller ned i oppsamlingstrakten(17). Uttaket av avfallspartiklene gjøres vi en uttaksskrue med en etterfølgende uttaksklaff(6). Den skilte lufta suges ut av en radialvifte(4) og tilbakeføres til aspirasjonskanalen(2) via sirkulasjonskanalen(5). Det rene kornet strømmer fra innmatingsskoen(13) og direkte til utløpet for det tunge produktet(7) der det blir tatt ut via fingerklaffer.

 Bruksområde:

I tillegg til å skille korn fra avfall kan man også benytte den i maisproduksjon, sesamfrøproduksjon, gresskarkjerner, bomullsproduksjon (bomull frø) og andre typer kornproduksjoner som f. eks. havreproduksjon.

Her ser du aspirasjonskanalen i vinduet til høyre på maskinen,
og avskilleren med elektro-motoren høyere oppe på maskinen.

 Fordeler og ulemper:

Fordeler:

Et renere sluttprodukt hvor kjøperen får den standarden som Norgesmøllene har satt at melet skal være.

Bruker luften sin om igjen, og gjør maskinen til en mer miljøvennlig maskin.

Kan få maskinen bygget om på 3 forskjellige størrelser ettersom hva som passer best for anlegget.

Kan stå alene før kornet går inn i produksjon eller etter en maskin som kalles: Separator, dette skaper en større variasjon på hvordan anlegget kan være. 

 Ulemper:

På grund av mye korn og stor hastighet på kornet inne i maskinen kan det slite på metallet og lage skader innvendig over tid.

Det er daglig sjekk for å kontrollerer at den fortsatt renser ut avfall, og om den renser for mye eller for lite. Siden det er daglig sjekk så tilsvarer det at den har slitedeler som må bli byttet etter en viss periode.

Kilder:

http://www.buhlergroup.com/global/en/products/air-recycling-aspirator-mvsq.htm#.VltgDbcvfIU

Maskinmanualen til Aspiratøren, eller som den heter på engelsk: Air-Recycling Aspirator MVSQ

Kompetanse som dekkes:

·         Foreta inspeksjon på produksjonsmaskiner og utstyr og forklare sammenhenger mellom kvalitetsavvik og driftsfeil på disse

·         Utføre forebyggende vedlikeholdsinspeksjoner etter instruks og rapportere feil på maskinutrustning og styringssystemer

Triør

Kort info om triør:

Triøren er en maskin som har sin hovedoppgave i å skille korn og fremmedkorn/frø. Maskinen er en del av renseprosessen som Norgesmøllene avd. Skien har i kombirensen, og den er ytterst viktig i kombimølle prosessen. Dette er fordi på kombimølla blir det produsert sammalte produkter, og i sammalte produkter er både kjernen og skallet på kornet som blir malt opp til mel. Hvis man f. eks får litt uønsket byggkorn i dette melet ville skallet fra byggkornet hatt skilt seg ut fra resten av mengden, og produktet ville ikke ha blitt reint hvete- eller rugmel. 

Rensing:

Kornet som Norgesmøllene får inn er ikke alltid bare hvete eller rug. Siden bønder bruker samme maskiner til å høste forskjellige kornslag og til transport, vil det alltid være noe uønskede kornarter med i hoved kornet. Noen ganger er det litt rug, bygg, havre og andre fremmedkorn i hvetekornet. Dette er uønsket og er en av grunnene til av man må ha en renseprosess før man maler kornet opp til mel. Triøren sørger for at hvetekornet (hvis hvete er produktet som skal renses) blir skilt fra de andre kornsortene. Det er også viktig å plassere triøren etter en steinutskiller, slik at ikke stein sliter på materialet inne i triøren.

Virkemåte:

Triøren som Norgesmøllene avd. Skien har er en sylinder-triør, men det finnes også en plate-triør. Begge triørene fungerer på samme måte, ved at korn eller frø blir løftet opp i «lommer». Jeg skal bare skrive om sylinder-triøren. I sylinder-triøren er lommene plassert innvendig. De korteste frøene vil ligge i lommene lenger enn de større frøene, og slik blir det separert.

Sylinder-triøren er en horisontal triør med innvendige lommer på veggene som vist på bilde(1). Produktet kommer inn i innløpet og blir flyttet bortover triøren ved hjelp av veggene som roterer. Veggene roterer i en hastigheten slik at sentrifugalkraften holder kornet som ligger i lommene, slik at det ikke faller ut før det har nådd en bestemt høyde. Når kornet som ligger i lommene har nådd en bestemt høyde, vil det falle oppi en justerbar trau(2). I denne trauen er det en skruetransportør(3) som forflytter kornet eller frøene bortover. Det vil alltid være de minste partiklene som blir løftet opp og ned i trauen. Det som ikke blir løftet opp fortsetter i sylinderen til det når utløpet. (5) på bildet over er kornmassen, og (4) er en hjelpetransportør som hjelper kornet med å forflytte seg til enden av triøren.

Det er to triører i et triørsystem, en rundkorn triør, og en langkorn triør. Rundkorntriøren løfter mindre korn ut, f. eks vikkefrø og bruddkorn (korn som vil gi ett dårlig sluttresultat), slik at de faller ned i trauen. Langkorntriør løfter det ønskede produktet opp, mens lengre og større korn som f. eks havre blir igjen i sylinderen. Etter rundkorn- og langkorntriøren er det som regel en ettertriør som skiller ut det som kommer fra hovedtriørene.

 Bruksområde:

Så vidt jeg vet blir triører bare brukt i renseprosessen til mel-produksjonen. Det er en meget viktig og nyttig maskin som gjør det enklere å få et optimalt sluttprodukt.

Dette er et bilde av triøren med utløpene under maskinen. 

Dette er et bilde av triøren med utløpene under maskinen.

Fordeler og ulemper:

Fordel:

Den største fordelen er at sluttproduktet blir et renere produkt. I hvetemølla er ikke triøren en like viktig maskin på grunn av at skallet blir skilt fra kjernen. Dette gjør at det ikke like lett for forbruker å oppdage at det kanskje er veldig lite spor av andre kornsorter i melet. I sammalte produkter er det enklere å oppdage et skall som ikke skal være der, og det er derfor ytterst viktig å ha denne maskinen i kombimølle prosessen.

Ulempe:

Det er en vanskelig maskin å justere, og innstillingene blir forandret hele tiden ettersom hva slags kornblandinger som blir brukt. Alle som jobber der har også en egen mening på hva den burde stå på, som kan gjøre det litt komplisert noen ganger.

Kilder:

Maskin manualen til Triøren. 

Her ser du triøren med to blå objekter.
Midt på triøren er den ene, og en til som er litt lenger ned.
Det er de justerbare trauene.

Kompetanse som dekkes:

·         Klargjøre og stille inn produksjonsmaskiner og utstyr og stille inn produksjonsparametere i tråd med spesifikasjoner.

·         Operere maskiner og produksjonsutstyr for produkthåndtering og produktsammenstilling.